september 2012 (Lisa)

Arkivet for: september 2012.


I've fallen I have sunk so low. I messed up better I should know.

  • Publisert: 26.09.2012 kl.13:31

Nr du prver g, men fttene dine er lenket fast. Nr du prver puste, men setter pusten fast i halsen, og kveles. Nr du drar tilbake til den plassen du rmte fra. Nr den personen du ventet mest fra gir deg minst. Nr underlaget du prver g p raser sammen. Nr du faller utenfor et endelst stup.

---

Hva gjr man da?


Prisoner.

  • Publisert: 25.09.2012 kl.08:52

I see the girl I wanna be,Riding bareback, carefree along the shore
If only that someone was me,Jumpin' head first headlong with out a fall
To act and damn the consequence,How I wish it could be that easy
But fear surrounds me like a fence,I wanna break free

All I want is the wind in my hair,To face the fear but not feel scared

Oh, wild horses I wanna be like you,Throwing caution to the windI'll run free too
Wish I could recklessly loveLike im longing too
I wanna run with the wild horses,Run with the wild horses

Tekst: Natasha Bedingfield, wildhorses


I don't wanna feel like this tomorrow; I don't wanna live like this to day.

  • Publisert: 17.09.2012 kl.02:34

(veggen min!)

Noen ganger er det vanskelig se hva man kan gjre og hva man ikke kan gjre. Det finnes begrensninger p hva man klarer utrette- men hvor mye er det egentlig mulig pvirke det biologiske? Man kan ta forhndsregler, det er det ikke noe tvil om. Man kan gjre ting verre, selvforskynt, det er det ikke noe tvil om. Det er heller ikke noen tvil om at man kan velge gjre ting bedre, ihvertfall p lang sikt. Men hvor mye bedre kan man gjre det? Og hvor gr grensen for hva man kan akseptere av seg selv?

Det er sprsml jeg trenger stille meg selv. Det er sprsml som jeg m finne mitt eget svar p. Men det er vanskelig se klart nr man str i mrket, og det er ikke fr at lyset skrur seg p at det klarner litt opp. Nr man er klar over at man ikke bruker alt man har, at man sparer p krefter, kan man da godta at det er slik det er? Kanskje det er fordi kreftene ikke strekker til. Kanskje det er fordi det er vanskelig finne den rette veien nr det er s ufattelig mange veier og velge mellom, og man ikke aner hvor man skal plassere fttene.

Men nr man har gtt den samme veien fr, og man veit at det er feil vei, hvordan kan det da vre s ufattelig vanskelig ta til vett og akseptere det?


Suicide awareness day.

  • Publisert: 11.09.2012 kl.11:59

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits