august 2012 (Lisa)

Arkivet for: august 2012.


Livet p psykiatrisk.

  • Publisert: 21.08.2012 kl.16:48

Veit at mange lurer p hva psykiatrisk sykehus egentlig er. Alle skjnner jo at det er et sykehus for mennesker som er psykisk syk, men hvordan det egentlig er der inne er det skremmende f som veit. Jeg har ftt ufattelig mange teite sprsml om hvordan det er vre innlagt, s jeg tenkte at jeg kunne forklare det.Det finnes utallelige forskjellige avdelinger med forskjellige mlgrupper. Noen er allmen og tar inn folk med forskjellige problemer, mens andre er spesialisert innenfor et omrde.

Tumblr_lysrdgmcsd1qchs86o1_500_large

Det finnes tre forskjellige typer avdeling:

  • pen
    Det er den "vanlige" typen avdeling. Det vil si at drene er pne, og man kan komme og g slik man vil. Er som oftest her man har planlagte innleggelser, og her er det rom for lengre innleggelser. Noen f avdelinger tilbyr akuttinnleggelser p pen avdeling, men mennesker som er sterkt suicidal eller psykotisk blir sendt videre. Noen avdelinger er veldig strenge og vil ikke ha inn folk som er for syk. Som regel er det ogs slik at skader du deg selv eller prver ta livet ditt s er det rett ut. Man fr egentlig veldig mye ansvar selv, og hvis det er noe, s m man oppske hjelpen selv. De er veldig fokusert p at man skal klare seg selv best mulig. Her er det ikke lov til bruke tvang, og det er verken beltesenger eller tvangsmedisinering (eller gitter p vinduene....).
  • Lukket
    Stortsett alle akuttposter er lukket. Dette er da for mennesker som er veldig drlig og trenger yeblikkelig hjelp. Noen er innlagt p tvang, men de fleste er der frivillig. Disse avdelingene er kjent for vre full, og som regel er det en kamp om plassene. Her er ikke en plass man skal vre lenge. Det er veldig stor forskjell fra person til person - de som er veldig syk og ikke kan vre aleine kan vre her litt lengre, mens noen blir hevet ut dagen etterp. Det vanligste er nok vre i noen dager. Dette skal bare vre for akutte situasjoner, og det er en plass man kan komme til for f fred og ro og bli skjermet fra omverden. Her er alle drene lst, det finnes ingenting knuselig p rommet eller ute i avdelingen, vinduene er stengt og man fr ikke lov til oppbevare noe man kan skade seg med - f.eks speil, barberhvler og lignende.

    Tingene blir gjennomgtt nr man kommer inn dit. Man kan ikke g ut uten ha personalet i helene, med mindre noe annet er bestemt. Man fr tett oppflging, og blir passet godt p. De tar fra deg veldig mye ansvar, for en del av innleggelsen handler om f en "time-out" fra omverden. Her er det muligheter for belter og tvangsmedisinering, men som oftest skjer det ikke, og nr det skjer skal det en utrolig god grunn til. Man fr sitt eget rom som man kan vre i fred p, men det finnes et rom der som er skjermet. Hvis man er veldig drlig og ute av kontroll mens man er innlagt s havner man her. Det ligger i ordet; dette rommet skal vre skjermet fra resten av avdelinga, og det skal alltid vre noen der og passe p de som er der. Man er der som regel bare en veldig kort stund, bare noen timer kan vre nok. Meningen er at personen skal klare roe seg ned slik at det er trygt og sende han eller henne ut i avdelinga igjen.

  • Sikkerhetsavdeling
    Her er du helt innelst og nrmest muret inne. Denne er for ekstremt syke, og det er her drapsmenn og folk som er til fare for andre havner. Det er kamera over alt, og ingen fr vre aleine. Dette er en avdeling som skal utrolig mye til for havne p, og de aller fleste av psykiatriske pasienter slipper det. Denne posten handler vel mer om skjerme omverden fremfor hjelpe de som er der. De som er der skal selvflgelig f hjelp, men det er ikke derfor de kom dit.

421830_282798015127340_262406553833153_704255_19993286_n_large

Hvordan det er vre innlagt hva man gjr der?

Noen ganger har vi det veldig gy, noen ganger sitter vi i stua med latterkrampe. Noen ganger gjemmer vi oss i skapet, sniker oss opp om natta, har vannkrig i stua, skremmer nye miljterapeuter og springer i gangene. Noen ganger er det helt rolig og ufattelig kjedelig. Noen ganger er opplftende og vre der, mens andre ganger gjr det oss mer deprimert. Noen ganger s virkelig nsker man bli innlagt, mens andre ganger har man overhode ikke lyst. Man fler seg som regel veldig trygg der, og det er ofte snn at de som er innlagt ikke nsker bli skrevet ut. Det er bare pne dra s finner du hjelpen i gangen. Det er lettere for mange hndtere drlige dager hvis man ikke er aleine, men det negative er jo at den virkelige verden ikke er slik - s derfor skal man ikke vre innlagt for lenge, og man m lre og klare seg selv.

Som sagt s er det mye fokus p ansvar, og de er veldig strenge p at man holder rutinene. De som tror at man kan vre der inne og late seg kan tro om igjen. Det er opplegg hver dag, og man M vre med p det, uansett hvor mye man nsker slippe. Man m flge rutinene og reglene til avdelinga, hvis ikke fr man ikke vre der. Opplegget er veldig forskjellig fra avdeling til avdeling, og for noen avdelinger er de mer opptatt av individuelle opplegg. Men det finnes alltids fellese ting p ukeplan. Det er ellers mye fokus p trening, dgnrytme og lre seg si i fra nr ting er vanskelig.

En typisk uke p den forrige posten jeg var p, ser slik ut:

Mandag - bevegelsesgruppe

Tirsdag - tur og samtalegruppe

Onsdag - ingenting

Torsdag - undervisning og romvask

Fredag - fredagskos

Lrdag - permisjon

Sndag - permisjon

S kommer samtaler, fysioterapeuttimer og treningstimer i tillegg. Det bruker ogs og dukke opp noen ekstra turer innimellom. P ettermiddagene gjr vi det vi nsker gjre. Hvis man ikke har noen man er sammen med kan det fort bli kjedelig da, men man kan bare vre kreativ! G turer, g p kino, dra p cafe, spille spill og lignende.

En typisk avdeling bestr av soverom, felles stue, felles kjkken og spisestue, vaktrom, medisinrom + rom for samtaler og en ekstra stue for de som nsker vre litt mer aleine. Det ser i grunnen ut som et hjem, bortsett fra nr man trr i gangene. Hvordan det ser ut inne er veldig forskjellig. Noen plasser er det skikkelig fint, mens andre plasser er det gammelt og tragisk stygt. Men nr man kommer dit er det i grunnen ikke hvordan rommene ser ut som betyr noe, det er jo selve opplegget.

- Her er rommet p akuttpost for ungdom.

- Her er rommet p kortidsenhet for ungdom:




- Her er rommet p allmenpsykiatrisk post p dps'en (voksenpsyk):


Som dere ser s er det veldig stor forskjell. Det er sjeldent at det er dobbeltrom og ikke bad p rommet, men p dps'en (distrikstpsykiatrisk senter) jeg var p er det faktisk det. De har enkeltrom ogs, s jeg sov ikke sammen med andre, heldigvis. Eller snn egentlig nektet jeg det, og fikk et nytt rom.

Dere m huske p at alle som er innlagt er innlagt for en grunn, og alle har sin egen historie. Det kan hres ut som at innleggelser ikke akkurat er fristende, men det skal ikke vre det for friske mennesker. De som er innlagt trenger det, og som regel nsker de ogs det, fordi ingenting er verre enn vre skikkelig drlig og ikke f hjelp. Det har s utrolig mye si. En liten innleggelse kan utgjre en stor forskjell.

#psykiatri #psykiatriskavdeling #innleggelse #institusjon #psykisksykdom


Inside enemies.

  • Publisert: 19.08.2012 kl.17:10

It's like you're a drug
It's like you're a demon I can't face down,It's like I'm stuck
It's like I'm running from you all the time
And I know I let you have all the power
It's like the only company I seek is misery all around

It's like you're a leech, sucking the life from me
It's like I can't breathe, without you inside of me
And I know I let you have all the power
And I realize I'm never gonna quit you over time

It's like I can't breathe, It's like I can't see anything
Nothing but you, I'm addicted to you
It's like I can't think without you interrupting me
In my thoughts, in my dreams, you've taken over me
It's like I'm not me, It's like I'm not me

Tumblr_limwisg86i1qdbbywo1_500_large

Noen ganger blir man s sliten av kjempe i mot at kreftene ikke strekker til. Kampen krever s utrolig mye av deg, at noen ganger ser man ikke andre lsninger enn gi opp motstanden og heller g i samme retning som den. Man snur seg rundt og gr i medvinden fremfor motvind. Du veit at du gr i feil retning, men du er s tappet for krefter at motvinden blir for sterk til at du klarer og holde deg oppe og ikke falle. Medvinden gjr det lettere g, og den hjelper deg p veien. I stedet for kjempe i mot et monster som tapper alle kreftene fra deg, s ender man opp med kjempe i mot seg selv.

Det er lettere bare hre p hva som blir sagt, og flge instruksene. Man veit at hvis man nekter og velger ikke hrer p henne, s vil det f konsekvenser. Det vil skape en motstand som krever alt av deg for kjempe i mot. Hun hjernevasker deg, fr deg til tro at du trenger henne, at du trenger dette, og hun flger deg inn i en vond sirkel som forvandles til bli ditt strste mareritt. Du gr rundt og rundt og det tar lang tid finne ut at hun lyver, at du egentlig str fast i noe som aldri vil hjelpe deg fremover.

Du delegger deg selv for overleve. Du vil ikke se deleggelsen, du bare fler p tryggheten hun gir deg gjennom vre der. Det blir som en desperat mte og holde seg sammen p i mangel p krefter og mestringsstrategier. Det fungerer, det kan fungere, helt til det gr s langt at det blir til det som delegger deg mest. Hun holder deg oppe, men hun holder deg bare halvveis oppe, og du vil aldri fle p hvordan det er st helt oppreist. Du kan ikke st oppreist p egne ben fr du lar henne slippe deg. Du innser det ikke, du vil ikke innse det, fordi du har ingen aning om hvordan du skal klare st oppreist uten henne. Du veit ikke hvordan du skal samle opp kreftene du trenger for reise deg.

Selv om du hater henne, s er det likevel hun som er der. Du veit at hun delegger deg, men samtidig, p en forskrudd mte, er det alt du trenger. P en forskrudd mte, nsker du ha henne der, og sliter med la henne g. Du veit at hun har sine gode sider ogs, og det er det du nsker holde fast i. Nr alt kommer til alt s skygger de negative sidene over de positive, og det er det negative som har overtaket.

I'm hooked on you, I need a fix, I can't take it
Just one more hit, I promise I can deal with it
I'll handle it, quit it, just one more time then that's it
Just a little bit more to get me through this


Tumblr_lyvhrfcysa1qegrtn_large

Men noen ganger elsker man det som man hater mest av alt. Noen ganger trenger man det som delegger en mest. Noen ganger er det mest deleggene det som holder en i livet. Noen ganger er den verste fienden det man forguder mest. Noen ganger.

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits