juli 2013 (Lisa)

Arkivet for: juli 2013.


Flyttet!

  • Publisert: 31.07.2013 kl.01:21

N har jeg offisielt flyttet. Huset er vasket og trket for hvert eneste stvkorn. Skapene og hyllene er tomme, og jeg, jeg er ikke der lengre. Og ikke skal jeg tilbake.

N bor jeg hjemme. Hjemme hos min kjre familie, i min kjre hjemby. Det er frst n at jeg innser hvor ufattelig liten og kjedelig denne byen er. Jeg savner livet mitt her, hvordan det var. Jeg savner det veldig, men nr jeg er her n- det er ikke det samme. Ingenting er det samme. Det fles ut som at jeg har levd i to helt forskjellige liv. Livet etter at jeg flyttet hjemmefra, og livet jeg hadde fr. Det er s utrolig store forskjeller, hverdagene i de forskjellige livene er langt i fra nrme hverandre. Jeg er ikke den samme person heller.

Jeg tror ikke jeg noen gang har lagt ut bilder av hvor jeg bor
- s n gjr jeg det, med bodde i parantes.






Stikkord: #flyttet #Bod #bilder

Stress

  • Publisert: 28.07.2013 kl.20:10

Det er s mye som skal p plass n med en gang. Jeg er s stresset at jeg klarer ikke trekke pusten og slappe av- og jeg er sliten. Jeg fler meg utmattet og det dreger ned humret, noe som gjr at energien blir enda mer fravrende, og lysten til st opp og mte dagen er lav. Jeg m f leid ut hybelen, pakke, vaske og rydde og finne meg ny plass bo. Jeg hadde egentlig ftt det, men s plutselig hadde jeg ikke det likevel, fordi ha en leietaker som er psykisk ustabil var ikke akseptabelt likevel. Det betyr ogs at det er mer og pakke og krever mye mer for f det p plass. De som kjenner til boligmarkede i Bod veit at det er ganske vanskelig f tak i bolig her, s n m jeg stresse med det ogs p toppen av alt. Andre kan dmme s mye de vil- men jeg angrer ikke p at jeg er meg selv, og jeg vil aldri g rundt og skjule hvem jeg er p grunn av at det ikke er sosialt akseptert i samfunnet. Det er slik det er. Jeg er den jeg er. Verken mer eller mindre.

Men dagene er ikke ille, og alle m gjennom perioder med veldig mye stress, s det er vel bare noen av de dagene. Blir litt godt bare f gjort alt p en gang ogs bli ferdig med det, snn at jeg fr ro i kroppen. Jeg blir boende hjemme ei stund fremover (hjemme- som i der familien bor), og ser egentlig frem til det. Er s lei av at det fremmede folk inn og ut her hele tiden, s gleder meg s utrolig til flytte ut. S kan jeg begynne se fremover, og planlegge veien videre. Og det er greit. Det er faktisk greit se fremover n. Det er ikke den utfordringen det en gang var.


Frem og tilbake- og akkurat n

  • Publisert: 23.07.2013 kl.01:22

Jeg har gtt frem og tilbake med meg selv veldig mange ganger de siste dagene.Veldig mange ganger.Kldd meg s mye i hodet at hrene nesten faller av.Kvernet tanker til at det ikke var mer kverne. Jeg m ta en beslutning. Jeg m trekke en koklusjon, og den m komme helst i gr. Prver skjnne, men jeg har ingen evne til forst det umulige, s noen ganger m man bare se p de opplysningene man har, flge mageflelsen og ta en bestemmelse. Ogs m man holde seg til den.



Natt til i dag ble konklusjonen min:
jeg blir vrende i Bod.

I dag skulle vi kjre avgrde for sende flyttelasset mitt nedover til Stavanger, men i stedet kjrte vi det hjem- hjem til familien, hvor jeg skal bo inntil videre. Fles godt vre litt hjemme ogs, for har ikke vrt det s veldig mye det siste ret. Jeg har ftt boplass som jeg er fornyd med, som faktisk ligger rett over veien i fra der jeg flytter i fra n. Men jeg kan ikke flytte inn der fr i slutten av august, noe som forsvidt er helt greit.

Grunnen til at det ble slik vil jeg ikke dele, ikke n. Men det er vanskelig finne ut hva man vil nr alt avhenger av humret du er i nr du skaper tankene, og det er vanskelig skille phvorforman vil flytte. For noen ting kan man bare ikke flytte vekk i fra. Skulle nske det var slik, men det er det dessverre ikke.

Fler meg ganske dum som plutselig forandrer p det, nr alle er innstilt p at jeg skal dra, og nr diverse papirarbeid og henvisninger allerede er sendt og lest gjennom. Fler meg dum nr jeg m g tilbake med "jeg flytter ikke likevel" nr jeg var s bestemt p at jeg skulle- p tross av at det ikke var mange som var enig i at det var en god ide.

Jeg avlyser ikke- jeg utsetter, til at det kommer litt mer p plass. Som det er n s skal jeg ikke g skole dette ret, s til neste r nr jeg skal (LES:skal)g skole, s kommer jeg til flytte, alt ut i fra hvor jeg sker og lignende. Det er snakk om noen mneder til. Mye kan forandre seg p den tiden. Jeg har et ml strekke meg til, noe glede meg til og noe som kan f meg til se langt fremover. Noe litt mer stabilt og noe som kan hjelpe meg med holde meg fast i vanskelige perioder.


Something keeps me holding on to nothing

  • Publisert: 20.07.2013 kl.14:48

Prvde si "hade"
Prvde avslutte
Prvde holde ut, prvde ha det bra

Jeg trodde det var over, at jeg var ferdig, men jeg var ikke det

Trodde at jeg hadde det bra, trodde at jeg var stabil
Men jeg er stabil, jeg har det bra, jeg tror jeg har det bra

Jeg fikk ikke sove hjemme, ikke den natten
Men jeg ville sove hjemme, s jeg dro hjem dagen etter

Etter paragrafen var det jeg som bestemte
Det var mitt valg, kun jeg som hadde stemmerett
Jeg sov hjemme i natt

Det er rart hva man tror,
hvordan man oppfatter siutasjoner,
hvordan alt er s kaotisk at man ikke ser noe som helst

Hvordan det overbevise seg selv om noe
fr andre til skifte mening og tro det samme

Jeg valgte selv hvordan mte jeg ville hndtere det p
Og jeg overbeviste dem om at det var rett
Jeg trodde det var rett, kanskje det var det
Men jeg tenkte aldri over at det kunne f konsekvenser ogs
Jeg tenkte ikke over at den mten skapte nye problemer
Jeg burde visst det, burde tenkt over det, men jeg gjorde ikke det
Kaoset tar i fra meg muligheten til tenke
Jeg tenker konstruktivt, tenker bare ikke langsiktig
Bare det tenke i det hele tatt er slitsomt

Og jeg er sliten


N er behandlingen avsluttet

  • Publisert: 15.07.2013 kl.23:38

I forrige uke avsluttet jeg tiden min p salten dps, og det er et kapittel jeg er glad for skrive ferdig. Jeg flte meg lettet i hele kroppen nr jeg gikk ut i fra drene og visste at jeg ikke skulle tilbake. Jeg har hatt noen f timer p poliklinikken- kom aldri i gang, men de timene har flgt meg gjennom en tid jeg helst nsker glemme. Gangene er likevel veldig kjente, siden jeg i lpet av litt mer enn et r har tilbringt fem mneder der tilsammen. Jeg har hatt to lange innleggelser der nesten rett etter hverandre, og de har fulgt meg gjennom gode og veldig drlige perioder. Selv om jeg ogs har skapt gode minner derifra, og selv om det er mye jeg kommer til savne- s fler jeg at alle minnene sitter fast der inne, og det trekker meg tilbake til perioder jeg ikke vil tilbake til. Det var der mye startet. Det var der diagnosene vokste. Det var der jeg "bodde" etter jeg mtte avsluttet skoleret mitt p folkehgskolen og bli sendt hjem igjen. Det er der mange av mine verste minner ble skapt.

Derfor er jeg glad for at jeg har satt et punktum der.

Jeg er vel og merke henvist til Stavanger dps - men der kan jeg skrive p en annen historie, og jeg hper at det blir en bedre. Jeg veit at jeg kommer til falle, at jeg kommer til treffe veggen og g helt p trynet, men jeg hper at det blir perioder. At det ikke skaper like stygge minner som jeg har fra fr. Jeg hper at det er mer kortvarig, at det mnsteret jeg er inne i n holder. Jeg hper at jeg kan g fremover n, i stedet for tilbake. Jeg hper at det gr fremover, og at jeg ikke blir stende fast her jeg er n. Jeg str stabilt, p en helt ok plass. I forhold til hvordan jeg har hatt det tidligere er det helt ok. Det er greit. Men det er likevel ikke dette som er livet. Det er ikke slik som dette jeg skal leve. Livet skal ikke fles ok, det skal ikke vre snn at jeg akkurat holder ut - det skal vre snn at man virkelig nsker fortsette. At livet er noe man nsker. Og jeg kommer til nske livet mitt en dag. Det er mlet.


Nr det fles ut som at det aldri blir bedre

  • Publisert: 09.07.2013 kl.04:27

Du veit den flelsen nr du str s fast at du synker sammen i motlshet og tanker om at ingenting vil ordne seg. Nr det fles s uutholdelig, s sterkt at man bare nsker gi opp p sekundet. Akkurat som at alt du str p faller sammen, at du faller. Du faller inn i mrket, bare faller og faller. Du tror at du har truffet bunnen nr det smeller, men du fortsetter og falle, uten noen ende. Du ser ingen ende. Du ser bare mrket som holder fast i deg. Du holder fast i mrket, fordi du har ingenting annet holde fast i.

Det har alltid vrt noe som ingen kunne skjnne, og oppi det var jeg den som skjnte minst. Jeg har flt at jeg har vrt helt aleine i verden, at jeg har levd p en annen planet enn alle andre. Jeg har sett meg selv forsvinne mer og mer, og uansett hvor hardt jeg prvde holde meg fast s sank jeg lavere og lavere.

Det var ingen logikk som kunne forklare hvordan hjernen min fungerte. Den var feilkoblet. Det var som ha to deler i en. Flelsene og reaksjonene mine hang ikke sammen med virkeligheten. Jeg hadde dobbelt opp med flelser. Jeg hadde de flelsene som kom av helt logiske grunner, men s hadde jeg de flelsene som bare kom, kom fra noe ingen kunne indifisere eller definere. Hvordan kunne det g over nr jeg ikke engang skjnte hva problemet var? Var det egentlig et problem der i det hele tatt?

De brukte navn som skulle forklare alt det som ikke kunne forklares med ord. Lister som ramste opp hvordan alle som falt innenfor min kategori hadde det. Det stemte, det stemte irriterende mye, for jeg nsket ikke havne i den kategorien. Jeg flte ikke at jeg hrte til der. Passet ikke inn der. Flelsene vokste, ble strre, sterkere og skumlere. Det utviklet seg i feil retning og jeg var helt uviten om hva jeg skulle gjre for komme meg videre. Legene sine ord om at "det kommer alltid til vre slik" spiste opp det siste jeg hadde igjen av hp. Det var for alltid. Det ble aldri bedre. Det kom aldri til bli bedre. Jeg var et hplst tilfelle. Jeg kjempet med alt jeg hadde, men det var hplst og gjre alt jeg kunne nr jeg fortsatt ble verre og verre. Jeg trodde mindre og mindre p livet. Jeg s ikke livet. Jeg s ingenting.

Alt var helt svart, det var svart. Men det snudde. Det snudde fortere enn jeg trodde var mulig. Det var ikke snn "n har jeg ikke problemer mer", men det var snn at jeg ble mer stabil. Snn at jeg kunne smake p livet, snn at jeg forstod hvorfor jeg fortsatt kjempet for holde meg i livet. For en stund, for en liten stund- fikk jeg kjenne p hvordan det var leve. Hvordan et normalt menneske kunne leve. Jeg lrte meg sette pris p livet. Jeg fikk samlet opp en stor dose med hp og pgangsmot, s nr jeg snublet neste gang var det litt lettere. Men s ble jeg drlig igjen, veldig drlig. Jeg gikk tilbake til hvordan det var, om ikke verre. De samme destruktive tankene dukket opp. Jeg var s motls, s lei av hvordan livet mitt var. Men selv om enkelte ting ble verre, s var det fortsatt enkelte ting som ble bedre. Det var fremgang oppi all motgangen.

Vendepunktet kom nr jeg ble ordentlig medisinert. Jeg hadde ikke troen p det, jeg s bare rart p legene nr de sa at piller skulle gi meg livet tilbake. "Piller kan ikke fjerne eller forandre flelser" sa jeg. "Jo, de kan det" sa dem. De hadde rett. Det tok tid, men nr de frst fungerte, s fungerte de. De fjernet ikke problemene og de gjorde meg ikke helt frisk, men jeg ble mer stabil, fikk det litt bedre. For meg var medisiner den rette behandlingen, mens for andre finnes det alternative behandlingsmetoder som kanskje fungerer for de. Det finnes mange mter bli bedre p. Det finnes tusenvis av mter og muligheter. Det finnes. Det finnes noe for alle.

Det siste halvret har jeg lrt noe veldig viktig, kanskje det viktigste jeg noen gang har lrt: det GR over. Flelser forandrer p seg. En tilstand kan ikke vare for alltid. Nr jeg har en dag som fles helt uutholdelig, s veit jeg fortsatt at nr den dagen gr over, s vil det vre over. Kanskje det tar flere dager, eller i verste fall uker, men det gr over. Aldri, aldri, tro noe annet. Flelsen av at det aldri kommer til bli bedre er det ufattelig mange som brer p, og veldig stor del av de som tenker slik- fr det faktisk mye bedre.

Ja, det kan ta lang tid, veldig lang tid fr at man er i ml, men det kan ogs snu fortere enn du vet. Ingen, absolutt ingen, kan sp fremtiden din. Fuck leger som fr deg til miste troen p deg selv: for det er kun du som setter dine egne begrensninger. Jeg tror p at alt er mulig. Jeg tror at det alltid finnes noe vi kan gjre med hver eneste situasjon - men at vi bare ikke veit det enda. Jeg tror p mennesker, jeg tror ikke at en diagnose, uansett diagnose, kan stoppe et menneske fra bli frisk, om man bare finner veien dit. Ikke tro at du er et unntak, at du ikke kan - fordi du, akkurat du, kan. Jeg er ganske langt i fra der jeg nsker vre. Jeg har en lang hard vei fremfor meg, men jeg er p tur. Selv om jeg noen ganger stopper opp, kanskje til og med snur, s er det alltid mulig snu tilbake. Livet mitt er ganske langt i fra en solskinnshistorie, men jeg prver, og jeg har gode dager. Jeg har de dagene jeg lever for oppn flere av.

Flelser kan forandre form.
Smerte kan minskes.
Tanker kan kotrolleres.
Tomhet kan fylles.
Problemer kan lses.


But dreams come slow and they go so fast

  • Publisert: 07.07.2013 kl.00:18

"Du m bli mer stabil frst" sa de, "jeg skal flytte" sa jeg bestemt.

Jeg er hjemme, og det fles litt tomt her. Blir bombandert med tusenvis av flelser p en gang. Jeg vil flytte, jeg vil oppleve noe nytt- jeg vil det, men det er s mye jeg flytter i fra. Nervene vokser, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt "nei, jeg blir igjen her". Men jeg m velge, og jeg har allerede valgt flytte, s da m jeg nesten st for det. Det er en grunn til at jeg tok det valget p tross av at mange rundt meg ikke var enig i at det var det beste. Jeg tok det fordi jeg trodde det var det beste. Fordi jeg nsker det, og jeg gjr det jeg selv nsker. Jeg nsker gjre noe med livet mitt, jeg nsker leve. Jeg nsker gjre det i stedet for tenke "skulle nske at".

Jeg veit at det kommer til bli vanskelig, men jeg er forberedt p det. Jeg har opplevd "vanskelig" fr, her sitter jeg. Tro det eller ei.


And all the sorrow that she takes out on herself

  • Publisert: 06.07.2013 kl.03:27

Feeling worthless, self-destruction
Try to take control of this
Find a purpose, reconstruction
Write it somewhere it will stick
And stars are hiding now
But there's something out there still
And she knows

Yeah she knows that there's an
awful lot of beauty in this world.




Ei natt i Oslo

  • Publisert: 02.07.2013 kl.15:18










Mobilbilder ser alltid like bra ut, s derfor er det p sin plass spamme bloggen med bilder av hyeste kvalitet.

Ei natt p hotell i Oslo, Green Day- konsert (all time low som oppvarming!!) og en liten tur til tusenfryd. Har vekslet litt mellom ha lite energi og litt mer, s flte at det dela mye av turen. Konserten var veldig bra!! p tross av at begynnelsen (for min del) gikk litt drlig. Men jeg angrer virkelig ikke, og ser frem til neste gang jeg skal p konsert med dem!

N er det bare to dgn til jeg reiser hjem, og til et hjem som snart ikke er mitt. Jeg gleder meg til se familie igjen og treffe venner jeg ikke har sett p ei stund og venner som jeg ikke vil f se p lenge. Det blir mye stress nr jeg kommer hjem, men tror at det skal g bra.

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits