juli 2012 (Lisa)

Arkivet for: juli 2012.


"Han er ikke borte, du brer han alltid med deg".

  • Publisert: 22.07.2012 kl.17:29

Heaven is a place nearby, so I won't be so far away.
And if you try and look for me, maybe you'll find me someday.
Heaven is a place nearby, so there's no need to say goodbye.
I wanna ask you not to cry,I'll always be by your side.

527756_3661072518557_1027015834_55307674_969357053_n_large

Jeg fler at dette er ganske personlig, og veldig vanskelig dele med andre. Hvis jeg deler det blir det virkelig, og jeg nsker ikke at det skal vre virkelig. Samtidig er det ikke noe jeg kan legge skjul p, for du finner ddsannonsen i avisa. Jeg har s utrolig mye jeg nsker si til deg, takke deg for, men det blir for personlig og nrt til at jeg kan dele det med andre. Jeg skulle nske jeg fikk sagt det til deg nr du fortsatt eksisterte.

Det gr ikke opp for meg at du faktisk er borte. P en mte var det en lettelse, fordi du slipper leve i smerte mer. Vi visste at dagen ville komme, men likevel kom det som et sjokk. Det var ikke en sannhet fr at jeg fikk beskjeden om at du hadde forlatt jorden og blitt til en engel. Selv etter beskjeden klarer jeg ikke oppfatte virkeligheten. Dden er s uvirkelig. Hvordan kan et menneske bare forsvinne for alltid? Hvordan kan en sjel bare d ut? Energi forsvinner aldri. Partiklene forandrer bare form. Mennesker er styrt av energi- er det da mulig at den bare forsvinner? Hvordan kan et menneske sove for alltid?

Du har kjempet mot kreften to ganger fr. Du bar p en uddelig kropp. Du vant alle kampene, og uansett hvor drlig du var, uansett hvor forberedt vi var p at du skulle forsvinne, s kom du deg over p den andre siden like hel. Nr du havnet p sykehuset med hjernebldning mobiliserte vi oss, og gjorde oss klar til ta farvel. Du overlevde, du ble frisk, du levde friskere enn de fleste. N er du borte. Den tredje gangen ble for mye. Kreften hadde spist opp for mye av deg,og vi kunne ikke gjre annet enn vente p at du skulle sovne inn. N sover du, og jeg hper du finner fred i himmelen. Du er fri.

Jeg savner deg, og kommer alltid til savne deg. Jeg savner tryggheten jeg fant i deg, og jeg er evig takknemmelig for at du har gjort for meg, for oss. Du har reddet meg flere ganger. Du var den personen som jeg visste at alltid ville stille opp, du og bestemor. Du har utgjort en stor forskjell i livet mitt. Jeg elsker deg, og det kommer aldri til forandres.

Hvil i fred, kjre bestefar♥


Feet don't fail me now; take me to the finish line.

  • Publisert: 14.07.2012 kl.21:29

Tumblr_m2izcjfgif1rttauco1_500_large

I dag er det tte dager siden jeg ble skrevet ut, og jeg ser frem til holde meg utenfor sykehusveggene. Det er litt vanskelig komme tilbake til livet sitt, for det fles ut som at hodet ikke riktig innstilt p omgivelsene. Alts, nr man er innlagt, er det akkurat som at alt stopper opp, og man tar pause fra livet. Men utenfor sykehusveggene s ruller livet avgrde, s nr man kommer tilbake, er det akkurat som at man blir hevet inn i fremtiden. Jeg gr fortsatt rundt tror at det er vr, og det har ikke gtt opp for meg at jeg faktisk er p det punktet jeg er. Alt virker s annerledes, nesten en smule fremmed.

Jeg skal ikke si at jeg aldri skal bli innlagt igjen, men det er isfall laang tid til at jeg eventuelt skal ha en til planlagt innleggelse igjen. Mlet er at det ikke skal skje, men blir det ndvendig, s er det bare slik det er. Jeg ser frem til komme meg bort herifra og starte livet mitt. Stemningsstabiliserende medisiner har gitt meg et helt nytt liv, og det er rart hvor stor forskjell noen sm piller kan utgjre. Livet mitt er nok ikke direkte feilfritt, men veldig mye bedre sammenlignet for et r siden. P den tiden var jeg ogs ekstremt ambivalent, men n er jeg sikker; jeg nsker kjempe, og jeg nsker komme meg ut av dette. Det er ikke et sprsml lengre - jeg veit hvilken vei jeg nsker g.

Jeg er litt redd for tro at det gr fremover, for jeg har opplevd s alt for mange ganger at nr jeg faktisk tror det gr bra, s smeller det skikkelig. Det er vanskelig si hva som gjr hva, og noen ganger er det vanskelig kunne skille sykdom fra omgivelsene. Det er to forskjellige ting, men det ene pvirker det andre og lager et felles svar. Problemet er at det krever to forskjellige lsninger, og uten klare skille de to s blir det vanskelig komme frem til rett fremgangsmetode. Det blir som to planter som vokser p samme plass. Skal du fjerne den ene og hindre at den vokser, s m du finne rett rot rive opp.

N venter jeg bare p at sommeren skal komme. Ikke bare i teorien - men i praksis ogs.


A hospital for souls.

  • Publisert: 01.07.2012 kl.16:54

Jeg er psykisk syk. Jeg er innlagt p psykiatrisk, hvor jeg har tilbringt seks mneder i lpet av et r. Seks mneder fordelt p fire innleggelser.

De fleste veit at jeg har vrt der, men jeg tror det er f som veit hva det egentlig er for noe. Jeg nsker st frem med det, ikke fordi intensjonen min er fortelle alle hvor jeg er eller har vrt, men spre kunnskap og fjerne fordommer. Jeg nsker at samfunnet skal forst at det ikke er en skam og vre syk, verken psykisk eller fysisk.Jeg nsker ikke medlidenhet, jeg nsker forstelse og aksept. Jeg nsker kunne snakke om psykisk sykdom p lik linje med fysisk. Dette er ikke noe vi har valgt. Dette er noe som kan skje alle, det skjer, det skjer oftere enn man tror. Det er noe som ligger utenfor vr kontroll.

Jeg har en sykdom som man kan lese om p nettet, det er ikke meg, det er ikke personlig - fortiden min, relasjoner og historien min er personlig, men ikke sykdom. Jeg har astma. Det er noe som plager meg i hverdagen, og jeg har vrt p legevakten p grunn av det. Jeg har en psykisk sykdom. Den plager meg i hverdagen, og jeg har vrt p legevakta p grunn av den. Jeg har vrt innlagt p somatisk sykehus til observasjon, jeg har vrt innlagt p psykiatrisk sykehus - til observasjon. Jeg bruker medisiner for at jeg skal klare leve med astma, og jeg bruker medisiner for at jeg skal klare leve med en psykisk lidelse. Det finne rett medisin er et ganske omfattende prosjekt, det tar tid. Noen sykdommer gr over av seg selv, noen sykdommer trenger man ikke medisiner for holde i sjakk. Noen sykdommer varer hele livet, men det finnes medisiner som gjr at man kan vre frisk med sykdommen.

Tumblr_lz5748rsmj1r5ak3ao1_500_large

Nr noen hrer psykiatrisk sykehus, s tenker de p beltesenger, tvangsmedisinering, sykehussenger, gitter p vinduene og gale mennesker. Dette er ikke et tilfelle. Dere aner ikke hvor mange rare sprsml jeg har ftt. Det finnes tre typer avdelinger: sikkerhetsavdeling, pen avdeling og lukket avdeling. De fleste avdelingene er pne avdelinger, og det er stortsett bare p de avdelingene at de planlagte innleggelsene er. P pen avdeling er drene pne, det er ikke lov til bruke noen form for tvang, det er ikke beltesenger, det er ikke sterkt psykotiske eller sterkt suicidale mennesker. De fleste kunne vrt naboen din. De ser ut som deg og meg.Det er ikke masse kaos, det er som regel stille og rolig, akkurat som i et vanlig fredelig hus.

Det er stue, kjkken, bad og soverom. Det kunne vrt en kollektivbolig. Dere ville ikke sett forskjellen. Vi drar p cafe, vi sitter i stuen og snakker masse tull, vi ler, vi kjefter p hverandre, vi bryter regler bare fordi det er gy gjre det man ikke har lov til, vi ser p tv, vi gr ut p turer, vi drar til byen, vi trener p friskhuset, vi shopper - vi gjr regelrett det samme som man ville gjort hjemme. Forskjellen er at der har man samtaler, der har man behandling, der har man hjelpen i gangen nr ting blir vanskelig. Der prver man ut medisiner og man blir passet p nr man trenger det.

Jeg kan skrive mer omfattende om hvordan psykiatrisk egentlig er, men poenget med dette innlegget var vel egentlig bare f det ut. Og fortelle at det er slik det er. Syk eller ikke, vi er alle mennesker. Vi har alle egne flelser og en egen personlighet. Vi er ikke et objekt - vi er mennesker, akkurat som deg og alle andre.


Siste uke i bilder.

  • Publisert: 01.07.2012 kl.13:02

Sommeren har ankommet Nord-Norge. Her er resultatet av en tur vi spaserte, hvor jeg frys mesteparten av tiden, og stortsett gikk med hettegenser.. Jeg blir ikke lett solbrent, om du lurte! Hadde aldri trodd jeg skulle f bruk for solkrem.. Det hadde ikke rema eller bensinstasjonene heller, for der var det lite solkrem og f kjpt....

Noen vil kose seg p tur hjem fra jobben. En random bil i omrdet. (Hvis du eier bilen og leser dette, ikke bli sur! haha).

En av alle pepsi max'ene jeg gr rundt og brer p. Jeg har en ting for hive pepsi max i frysern!

On the top of the world! Eventuelt "on the top of the city". Her er utsikt over storbyen jeg bor i. Kjekt bo helt p toppen, slik at man har fin utsikt.

Jeg har stirret meg ihjel p Grey's anatomy. Fint tidsfordriv nr det ikke skjer noe som helst.

Vi har lagd veldig kunstneriske tegninger.

Jeg har lest bker. Et tips: ikke les bker hvis du ligger i senga og ikke sovner, for da kan du risikere og lese hele boka....

En helt fantastisk innholdsrik uke- med andre ord!

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits