mai 2012 (Lisa)

Arkivet for: mai 2012.


Hospital beds.

  • Publisert: 27.05.2012 kl.20:26




Maskeparaden.

  • Publisert: 04.05.2012 kl.16:08

Hr p det jeg ikke sier

Tumblr_m1gcy1ftp01r1nv1go1_500_large

La deg ikke narre av meg.La deg ikke narre av ansiktet mitt.For jeg brer en maske. Jeg brer et utall masker,masker jeg vegrer ta av,og ingen av dem er meg.Jeg innbiller deg at jeg er sikker,at jeg er bare solskinn og fredinni og utenp,at tillit er mitt navn og kjligheten mitt spill, at sjen er rolig og jeg har kommandoen,og at jeg ikke trenger noen.Men tro meg ikke. Kjre deg!Mitt ytre kan synes glatt, men det ytre er min maske.Under fins mitt virkelige jeg, forvirretfryktsomt og alene.Men det gjemmer jeg.

Jeg vil at noen skal f vite.Jeg blir vettskremt med tanken p atmine svakheter og min frykt kommer opp i dagen.Det er derfor jeg sanselst skaper en maske gjemme meg bak, s jeg kan late som,og beskytte meg mot blikkene som vet.Men akkurat det blikket blir min redning.Og jeg vet det.I hvert fall om det ledsages av aksept, om det ledsages av kjrlighet.Det er det eneste som kan gjre meg fri fra meg selv,fra mine selvbygde fengselsmurer,fra stengslene jeg reiste med slikt strev.

Det er det eneste som kan gjre meg sikker pdet lille jeg kan forsikre meg selv,at jeg virkelig er noe verdt.Men dette sier jeg ikke til deg.Det vger jeg ikke. Det er jeg redd for.Jeg frykter at blikket ditt ikke ledsages av akseptog kjrlighet,jeg er redd du ikke tror meg,at du vil le,og din latter vil drepe meg.S jeg spiller mitt spill, mitt desperate lissomspill, med den sikre fasaden utadog det skjelvende barnet innenfor.Og s begynner maske-paraden.Og livet mitt blir en skyttergrav.

Jeg snakker lystig og vennlig med degi denne overflatiske samtalen.Jeg forteller deg alt som egentlig er ingenting,og ingenting av det som betyr noe, eller som hyler inni meg.S nr jeg kjrer mitt lp,la deg ikke lure av det jeg sier.Jeg ber deg, lytt nye og prv hredet jeg ikke sier, det jeg gjerne ville kunne si,det jeg trenger si for overleve,men som jeg ikke kan si.Jeg kan ikke fordra gjemme meg. Tro meg.Jeg kan ikke fordra det overflatiske spillet jeg spiller,det overflatiske latterlige spillet.Men du m hjelpe meg.

Du m rekke ut hnden din,selv om den langt fra synes vre det jeg vil eller trenger.Bare du kan stryke bort fra ynene minedet mildt stirrende blikket til den dde som stadig puster.Bare du kan f meg levende igjen.Hver gang du er vennlig, myk og oppmuntrendehver gang du prver forst, fordi det angr deg,da fr hjertet mitt vinger,veldig sm vinger, veldig skrpelige vinger, men vinger.Med din flsomhet og sympati og din sterke innsiktkan du puste liv i meg.Jeg vil at du skal vite det.

Jeg vil at du skal vite hvor viktig du er for meg,hvordan du kan skape denne personen, meg,om du velger det. Jeg ber deg: Velg det.Bare du kan velte muren jeg skjelver bak, bare du kan ta masken av meg,bare du kan fri meg fra denne skyggeverden derskrekk og usikkerhet hersker, fri meg fra mittensomme fengsel.S g ikke forbi meg. Jeg ber deg, g ikke forbi meg.Det blir sikkert ikke lett for deg.S lang tid i visshet om verdilshetreiser sterke murer.Jo nrmere du kommer, jo sterkere slr jeg tilbake.Det har ingen fornuft, men uansett hva bkene sierom mennesket, jeg er uten fornuft.Jeg kjemper mot nettopp det jeg nsker meg.

Tumblr_lo4d3coh8n1qaqxcdo1_500_large

Men jeg har hrt at kjrlighet er sterkere enn murer,
og der ligger min forhpning. Mitt eneste hp.

Prv og bryte disse murene med din sterke hnd,men med myk hnd, for et barn er uhyre vart.Hvem jeg er, spr du? Jeg er en du kjenner svrt godt.For jeg er hver eneste mann du mter,og jeg er hver kvinne du mter.


Forfatter: ukjent

Abnormal?

  • Publisert: 02.05.2012 kl.12:06

Hva vil det si vre normal?
Hva er vanlig?
Hvordan er det vre et gjennomsnitts-menneske?!

Tumblr_m2eyo4vi0b1r5ak3ao1_400_large

Jeg lurer hele tiden p hva som er normalt, hvordan andre opplever verden, hvordan andre har det p en drlig dag. Jeg lurer p om gode dager er synonymet med lykke, og eventuelt hva som skal til for fle seg lykkelig. Jeg lurer p om lykke er mer enn en boble som kan sprenges og skape mye negative reaksjoner. Jeg veit hvordan det er vre lykkelig, og jeg veit hvordan det er vre det motsatte. Men hva som er normalt hva som er vanlig - det veit jeg ikke. Jeg fr hre begge delene. Jeg kan f hre alt fra "Men det er vanlig, alle opplever det" til "men dette er jo ikke normalt, og leve slik er ikke normalt" - og det om en og samme ting. Det er derfor jeg sitter lurer. Jeg tror at det er store forskjeller fra individ til individ. Vi mennesker er s like, men samtidig s alt for forskjellig. Det er derfor jeg lurer. Hva er fellestrekkene- og hva er forskjellene?

Jo mer jeg tenker jo mer forvirret blir jeg.

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits