april 2013 (Lisa)

Arkivet for: april 2013.


Dagens ungdom?

  • Publisert: 10.04.2013 kl.20:54

Du veit du lever i Norge i 2013 nr:

♥Du er mer sosial med facebook-vennene dine enn de som sitter p siden av deg
♥Grunnen til at du tar bilder av alt er for legge det ut p blogg/facebook/instagram
♥Du tar flere bilder av deg selv enn du tar av alle andre tilsammen
♥Du oppriktig synes synd i besteforeldrene dine som ikke har internett
♥Alt du ser ved deg selv er feil
♥ Du ikke kan telefonnummerene og bursdagsdatoene til dine nrmeste
♥ Den verste straffen du kan f er at noen tar telefonen og datan din
♥ Du ringer noen og spr om de kan kjre deg n kilometer
♥ Det leve uten telefon blir et handicap
♥ Du fler at livet ditt er over etter du har sett siste episode av yndlingsserien din
♥ Hver gang du sliter med f tak i noen, s fr du tak i dem p facebook
♥ Du automatisk svarer "det gr bra!" nr noen spr hvordan du har det
♥ Du fr andre til legge deg til p facebook fremfor gi dem nummeret ditt
♥ Du ikke gidder reise deg og g to meter for hente noe
♥ Du ikke trr snakke positivt om deg selv fordi du da blir sett p som "selvgod"




♥ Det blir et problem og finne materielle nsker til bursdag og jul
♥ Hver gang du skal regne med tall over ti, s drar du automatisk frem kalkulatoren
♥ Du ikke skjnner vitsen med kunne noe utenatt, siden google har svaret p alt
♥ Du ikke gidder g den korte turen til trening, men kan trene i flere timer
♥ Hver gang noe morsomt skjer, s gr du p facebook og oppdaterer statusen
♥ Du kjper ting du ikke kommer til bruke, bare fordi det er p salg
♥ Du ikke har klr ha p deg, men ikke kan kjpe mer fordi du ikke har plass i skapet
♥ De som ikke sminker seg skiller seg ut
♥ Alt som er negativt rettet mot en utlending er rassisme
♥ Hver gang du blir kjent med noen, tenker du "de er ikke som jeg trodde"
♥ Du har en lang liste over personer du hater, men kjenner nesten ikke noen av dem
♥ Du tror du "kjenner" alle du har sett gjentatte ganger
♥ Du har mange flere venner p facebook enn i virkeligheten
♥ Du gr inn p facebook hver gang du skal finne ut hvem en person er
♥ Du kan forklare ting p engelsk som du ikke kan forklare p norsk
♥ Alle prver fremstille livet sitt som feilfritt, og man tror man er aleine om ha flelser


I don't wanna die inside just to breathe in

  • Publisert: 10.04.2013 kl.02:22

She breathes in,She breathes out
She wakes upand lays down
She can hardly speakand so she screams

I won't give again
because she takes so often

Nothing I say will wash it away
I'm standing in the pouring rain
You say it won't happen again
You're manic, manic

There is a chemical in your brain
It's pouring sunshine and rage
You can never know what to expect

- Plumb

Jeg har blitt ganske lei av fle at jeg bare er her, men likevel ikke. Det er ikke noe mer. Jeg har gode dager, gode perioder. Jeg har dager hvor jeg veit at alt kommer til ordne seg, hvor jeg blir glad av se fremover. Jeg har dager hvor jeg ikke tror at noe vil ordne seg. Fremtiden er ikke eksisterende, og det er det som gjr vondest og tenke p. Nr alt kommer til alt s er det likevel den samme konklusjonen. Tar du vekk de ytre forholdene s er det akkurat den samme historien som i fjor og ret fr der og ret fr der. Jeg kan skrive en bok om fremtiden min, utgi den i "n-tid", og likevel sitte med den korrekte beskrivelsen av livet mitt.

Det er noe som er strre og sterkere enn meg som styrer hverdagen min, som bestemmer hvordan livet mitt skal vre. Jeg kan prve ta kontroll over det, og jeg prver, men jeg veit ikke om jeg noen gang kan stoppe henne, nr hun nsker bryte meg ned. Hun er sterkere enn meg, og hun tar i fra meg alt. Hun tar i fra meg livet. Jeg er s opptatt med vre syk at jeg har ikke tid til noe annet. Det er ikke noe mer, og noen ganger fler jeg at det er alt jeg er. Jeg fler at jeg er borte, livet mitt er borte, jeg lever ikke, men sykdommen gjr. Den lever for meg, og det er ikke mitt liv. Jeg fler meg ikke levende. Jeg fler at livet mitt stoppet opp i en drm, og jeg har ikke vrt vken p flere r.

Jeg prver vre positiv, prver og hpe og presser meg selv til tro p en fremtid, men jo mer jeg hper og tror, jo verre blir det nr jeg oppdager at det ikke fungerer slik likevel. Jo strre forventninger man har, jo strre blir skuffelsen. Kanskje om langt frem i tid, noen r, s vil det g mye bedre. Men og tro at det blir bedre snart, at jeg kan leve normalt snart, det er urealistisk, og ha det som ml vil bare stoppe meg fra gjre det jeg m gjennom for bli friskere. Been there. Jeg tror hele tiden at det skal g bedre enn det gjr, og da springer jeg fortere, s nr jeg springer i veggen fr jeg mye strre skader.

Jeg vil ikke vre realistisk, egentlig.
Om det smeller nr jeg treffer veggen gjr det ikke noe,
fordi jeg kan ikke fle noe uansett.

Om jeg lever i noe som bare er en drm, s lever jeg i det minste ikke i et mareritt.


Hver gang noen sier til meg at det ikke vil g over, at jeg m leve med det, at jeg m forvente at det tar r og bli bedre, at jeg m vre tolmodig - s er jeg mindre tolmodig enn noen gang. Jeg stopper helt og veit ikke hvordan jeg skal fortsette. Jeg prver fortsatt p lre meg og g, men for hver gang jeg lrer det s faller jeg, og da m jeg lre det p nytt. Jeg trenger noen som forteller meg hvordan man gr. Jeg trenger noen som kan tenke for meg nr jeg ikke klarer det selv. Jeg trenger noen som kan stave ordene for meg nr jeg ikke klarer snakke.

Jeg vil ikke se for meg et liv med sykdom. Jeg vil ikke tenke at de neste rene skal handle om sykdom. Jeg vil leve normalt, og jeg vil gjre det n. Jeg er ikke tolmodig, hvordan kan man vre det nr man har brukt alt for store deler av livet sitt p vente? Det er som st i en k. En stor og kaotisk k, og du bare nsker komme fremover s fort som mulig. Du str ute, du fryser, du er utolmodig og nsker ikke vente i det hele tatt. Du er stresset, og s kald at du klarer ikke fokusere p noe annet - det m skje N. Hvordan fles det da og st i den ken i flere r, nr du ikke klarer kjenne noe annet enn bitende kulde, og uten vite om det faktisk blir din tur engang? Er det da noen skal fortelle deg at om du bare tenker positivt, s slipper du fryse?

Jeg prver g fremover, men fttene mine er lenket fast. Uansett hvor mye jeg gr, blir jeg alltid dregd tilbake. Dette er den eneste veien jeg veit hvordan jeg gr.

http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bod
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prver mestre livet og passe inn i den skalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits