april 2012 (Lisa)

Arkivet for: april 2012.


Video!

  • Publisert: 29.04.2012 kl.23:18

 

Fant en utrolig fin selvlagd video på bloggen til søte Elise,
og håper dere tar dere tiden til å se den!

Og til deg Elise: synes det er tøft gjort og stå frem slik du gjør ♥


Your not real and you can't save me.

  • Publisert: 28.04.2012 kl.19:46

Fordi du er der, du er der hele tiden.


 Du er der når jeg trenger deg. Du smyger deg innpå meg og står alltid klar til å ta meg imot. Du holder meg oppe for så å rive meg ned igjen. Du plastrer sår for så å rive de opp igjen. Du dukker opp når jeg overhode ikke ønsker deg, du dukker opp når jeg trenger deg, du er der uansett hvor jeg går eller snur meg. Jeg puster deg inn, jeg ser det falske smilet ditt uansett hvor jeg snur meg og jeg hører løgnene dine uansett hvor mange mil som separer oss. Du kan dette - du har gjort dette så ufattelig mange ganger før. Hvor naiv er det mulig å bli? Hvor mange ganger skal jeg falle før at jeg lærer?

Det er vanskelig å gi slipp på noe man virkelig ønsker, men samtidig vanskelig å holde fast i noe man hater. Plutselig står man i ett kryss og må velge hvilken vei en skal gå. Til høyre, venstre, frem eller bakover. Det er meningsløst og rygge bakover igjen, eller er det ikke det? Hvordan kan jeg trenge deg når hatet over deg er så sterkt? Jeg veit hvilken vei jeg ønsker å gå, men samtidig ikke. Kroppen min er ikke samkjørt. Hva gjør man - når man har to helt forskjellige meninger om akkurat samme ting?

Det er ikke alltid ting gir mening.


Lykke.

  • Publisert: 27.04.2012 kl.22:34

Tumblr_lxyihaa7d41qmc0mm_large

I den siste tiden har jeg svevd inni en boble med lykkerus. Alt er så bra, alt går bra - alt føles akkurat slik jeg ønsker det. Jeg går rundt i bekymring over om boblen skal sprekke snart og eventuelt når. Jeg veit at den sprekker en gang - men når er en gang, og er jeg forberedt på det? Slike bobler tåler ikke alt, og varer ikke for evig. Noen ganger er det ekte, andre ganger ikke. På den ene siden skulle jeg ønske at dette var evigvarene, på den andre siden ikke. Lykke har sine negative sider også, selv om de er mindre synlig og kanskje litt uforståelig. Lykken kan være min beste venn og verste fiende. De positive sidene veier uten tvil over de negative, men skal ikke legge skjul på at de negative sidene enkelte ganger kan ta litt over. Negativ lykke, positiv lykke, blandet lykke.

Men hva kan man gjøre?!

Drikke pepsi. Ellernoe.


I don't worry because everything is going to be alright.

  • Publisert: 27.04.2012 kl.11:56

Alphabet-cool-life-lol-paper-favim.com-309517_large_large

I mine øyne er våren den beste tiden på året. Det er å herlig å gå fra og gjemme oss inne i klær til å kunne gå kledd litt lettere. Nå er ikke vårværet som er her det beste å skryte over, men det kommer seg. Våren gjør virkelig noe med humøret! Gleden over at videregående snart er fulltført er ganske stor. Jeg grugleder meg til sommeren. Planene er enda ikke klare og det er så mye som er uvisst: hvor jeg havner og ikke minst hvor jeg bestemmer meg for å havne. Karakterkravene knyttet til mine ønsker er ikke direkte høy, så tror ikke det skal være et problem. Eksamenstiden skremmer. I skolesammenheng finnes det ikke noe skumlere enn muntligeksamen. Fremføring er en ting, men en samtale som skal utgjøre en hel karakter på vitnemålet betyr veldig mye.

Jeg har tre skriftlige eksamener og to muntlige. De skriftlige tror jeg går bra, den ene muntligen også - men den tredje muntligen veit jeg ikke hva blir, så om det går bra eller ikke avhenger veldig om hva jeg kommer opp i. Tror alle fag utenom historie skal gå bra..  Skoletanker går surrer oppi hodet mitt store deler av hver dag. Både det ene og det andre må på plass, det er liten tid og veldig mye som skulle blitt gjort. Det er dårlig tid og stress i fra alle kanter. Det skremmer meg. Fremtiden skremmer meg.

Solen holder humøret oppe, så får håpe solen varer evig! Litt liv må man skape... kremt.


Fruuustrasjon.

  • Publisert: 25.04.2012 kl.14:53

93ded6894f70e8e564d089be3f9ca815_279624_lrg_large

Jeg har vært både irritert og veldig frustrert i det siste. Har fornektet på sannheten fordi det er ikke slik jeg vil ha det. En diagnose er bare en diagnose - men likevel så mye mer. Diagnosen forandrer jo ikke tilstanden min her og nå, men det forandrer likevel fremtiden og forteller meg litt om hvilke begrensninger jeg har. Jeg har allerede fått ADD-diagnosen, oppmerksomhetsforstyrrelse uten hyperaktivitet, så at jeg periodvis sliter veldig på skolen er ikke noe nytt. Det er ikke fagene jeg sliter med, men både det å konsentrere seg nok til å klare arbeide og ikke minst det å huske hva man leser. Men det er greit, det er okei- fordi det er en nevrologisk sykdom, den kan medisineres bort.

Men med den nye diagnosen føler jeg at alt bare har stoppet opp. Jeg ønsker ikke å utdype hvordan - fordi jeg har ikke tilstrekkelig med kunnskap til å forstå den helt. Det handler om læringsvansker. Det er ikke en sykdom, men noe man bare er født med. Det som lager den store forandringen er at jeg trodde alt skulle bli bra etter at jeg var ferdi med opptrapping på ADD-medisin. Jeg planla fremtiden min ut i fra det - og nå når jeg innser at det blir ikke slik, så blir jeg bare veldig forvirret. Jeg veit ikke hva jeg skal si eller gjøre med det. Hvis jeg sliter med vanlig undervisning (på grunn av nedsatt oppmkersomhet, ikke forståelsen), så lurer jeg jo litt på hvordan jeg skal mestre et teoretisk studie med bare forelesninger.

Jeg skal selvsagt ikke gi opp utdannelsen jeg tenkte å ta - men har heller tenkt på å ta de i motsatt rekkefølge. En diagnose skal ikke få ødelegge for meg, men det sier jo trossalt noe om at ting vil vedvare, og at jeg rett og slett er nødt til å vudere situasjonene mine ut i fra det. Student skal jeg bli, og utdanning skal jeg starte på! Men har omgjort teoretisk studie til noe som er mye mer praksis i og som ikke krever like mye hard og strukturert jobbing. Jeg kan virkelig ikke planlegge - fordi det sier jo seg selv at det er umulig å planlegge hvilke dager konsentrasjonen strekker til.

Men igjen. så har jeg jo klart videregående med gode karakterer, tydeligvis en del over gjennomsnittet og, så da skal jeg også klare meg videre. Han som utredet meg sa at han ikke skjønte hvordan jeg hadde klart det, og at det virkelig ikke var vanlig med tanke på hvor sterke plager jeg har. Det handler ikke om å kutte ut, men heller velge et studie som blir mer overkommelig - slik at jeg kan henge med og slipper å slite med fagene.

 Så med mindre om jeg dør eller at jeg ikke består videregående - så blir jeg snart student! Siden jeg ikke har planer om noen av delene, så er planene mine komplett! (kommer sikkert til å forandre planer minst ti ganger til, men merkelig nok, vil den ellevte gangen føre meg tilbake til den første).


Designhjelp.

  • Publisert: 25.04.2012 kl.10:28


Menyknapper.

  • Publisert: 25.04.2012 kl.10:12

Menyknappene kan man plassere hvor man vil. Jeg skal forklare hvordan man plasserer de under headeren, over headeren, øverst på headeren og nede på headeren.
Koden som kommer her er tilpasset min blogg, så det kan hende at den ikke passer for deg. Men vi får bare prøve. 

 

Steg 1: Kopier denne koden:

 

<style type="text/css">
/*Credits: Dynamic Drive CSS Library */
.mattblacktabs{
width: 100%;
overflow: hidden;
border-bottom: 1px solid black; /*bottom horizontal line that runs beneath tabs*/
}
.mattblacktabs ul{
margin: 0;
padding: 0;
padding-left: 5px; /*offset of tabs relative to browser left edge*/
font: 10px SKRIFTSTØRRELSE Arial; SKRIFTYPE
list-style-type: none;
}
.mattblacktabs li{
display: inline;
margin: 0;
}
mattblacktabs li a{
float: left;
display: block;
text-decoration: none;
margin: 5;
padding: 4px 22px; /*padding inside each tab*/
color: FARGEN PÅ TEKSTEN white;
background: none; /*background of tabs (default state)*/
}
.mattblacktabs li a:visited{
color: white;
}
.mattblacktabs li a:hover, .mattblacktabs li.selected a{
background: BAKGRUNDSFARGEN TIL KNAPPENE  #464646; /*background of tabs for hover state, plus tab with "selected" class assigned to its LI */
}
</style>

 

Steg 2: Enten kan du fjerne det som står med svart skrivt, ellers så kan du fylle ut det du selv vil ha.
Steg 3: Trykk på design -> rediger -> - så plasserer du koden nederst i stilsettet.
Steg 4: Kopier denne koden:
 
<div class="mattblacktabs">
<ul>
 
<li><a href="LINK TIL ADRESSE">NAVN PÅ KNAPPEN</a></li>
<li><a href="LINK TIL ADRESSE">NAVN PÅ KNAPPEN</a></li>
<li><a href="LINK TIL ADRESSE">NAVN PÅ KNAPPEN</a></li>

</ul>
</div>
Steg 5: Finn siden du vil linke til, så kopierer du bare sideadressen og limer den der det står at linken skal være. Bakom skriver du navnet til knappen. Du kan selv legge til eller fjerne knapper - det er bare å fjerne en av linjene eller kopiere og plusse på en linje.
Steg 6: Velg hvor du vil ha knappene



 

Bare fordi at jeg er sånn... glad.

  • Publisert: 24.04.2012 kl.22:37

545010_201841559925634_100002993753542_352044_688297405_n_large

All that I'm after is a life full of laughter
As long as I'm laughin' with you
I'm thinkin' that all that still matters is love ever after
'After the life we've been through 
'Cause I know there's no life after you


Midtstille bloggen.

  • Publisert: 23.04.2012 kl.20:18

Å midtstille bloggen er rimelig lett, så til og med du klarer det! (:

Steg 1: kopier denne koden:

margin-left: auto;
margin-right:auto;

 

Steg 2: Gå inn på design -> rediger

Steg 3:
Lim koden inn under #header, #wrapper, #footer 

Lim den gjerne inn nederst, slik at det blir noe som dette:

}
#wrapper {
background-color: #transparent;
background-attachment:fixed;
width: 800px;
margin-left: auto;
margin-right:auto;
}

 

Steg 4: Trykk "lagre" and your ready to go!


Passord på bloggen.

  • Publisert: 23.04.2012 kl.17:17

Steg 1: Kopier denne koden:
 

<script type="text/javascript">// <![cdata[
var password; var pass1="PASSORD"; password=prompt('Skriv inn passordet:',' '); if (password==pass1) alert('TEKST - HVIS PASSORDET ER RETT'); else { window.location="LINK TIL EN SIDE HVIS PASSORDET ER FEIL"; alert('TEKST - HVIS PASSORDET ER FEIL')}

// ]]></script> 
 

Steg 2: Fyll inn det som står med uthevet skrift.


 Steg 3: Gå inn på design -> rediger -> maler 
 

Steg 4: Trykk CTRL + F samtidig, også søker du etter </head>


Steg 5: Lim inn koden bakom </head>
 

Steg 6: Trykk "forhåndsvis" og se at det ble rett - og så trykker du på "lagre mal".


Steg 7: Så gjør du det samme i "innlegg", "arkiv" og "kategorier".  

 

Tada - da har du passord på bloggen!
Veit at det er mange som sliter med HTML og som ikke alltid forstår, men dette er vel bortimot en idiotsikker forklaring.

 


Dette er en litt tungvint måte, fordi man må trykke inn passordet hver gang en side blir lastet inn, og den beskytter heller ikke 100 %, just so you know.

 


It's a terrible love and I'm walking with spiders.

  • Publisert: 23.04.2012 kl.13:01

Tumblr_ly7c87oyap1r8oql8o1_500_large

"Sometimes we have to let go
in order to find peace, move forward and grow stronger"


Mandagslykke.

  • Publisert: 23.04.2012 kl.12:09

"You're braver than you believe,
stronger than you seem, and smarter than you think."

Tumblr_lydd2oxce81qbygswo1_500_large

Noen ganger er man glad, gladere enn gjennomsnittet. Noen dager er slik at man skulle ønske de aldri tok en slutt. Noen dager er fylt med latter fra morgen til kveld. Noen dager storkoser man seg selv i eget selvskap. Noen ganger er man lykkelig uansett hva man gjør eller hvor man befinner seg. Noen dager er man lykkelig på tross av vanskelige hendelser. Noen ganger kræsjer det - lykken og de eventuelle problemene. Noen ganger vil man kræsje så hardt at det oppstår et stort smell, og andre ganger skaper det bare kaos og forvirrelse som resulterer i at man blir handlingslammet. Så finnes disse dagene, hvor man er lykkelig fullt ut. Dager hvor gleden har overtaket og sorgen blir ikke-eksisterende. Noen dager dyrker håp, ambisjoner, drømmer og fremtidsplaner som man har gjemt bort og fortrengt for å beskytte seg selv fra virkeligheten.

Noen dager er disse dagene - og disse dagene trenger jeg! 


....

  • Publisert: 23.04.2012 kl.01:11

530537_379436678753737_322291701134902_1204096_1306377180_n_large


I'm counting on destiny to bring you to your senses.

  • Publisert: 23.04.2012 kl.01:02

Jeg er tom for ord, så jeg plukket frem en tekst fra arkivet som beskriver tingenes tilstand. Kanskje ikke helt forståelig for alle. Enjoy - eller noe.

Tumblr_le7m8cnbat1qfiohqo1_500_large  

Det ble slik jeg hadde tenkt og ønsket meg, men så var det ikke slik likevel. Følelsen stikker under huden, huden som jeg hater fordi den fremstiller meg som noe jeg ikke er, men huden jeg likevel så sårt trenger for å holde alt inni meg på plass. Jeg ønsket meg lys, og jeg fikk solen. Jeg er nær å brenne opp. Jeg er så vant med brannsår at jeg er blitt imun mot smerten. Jeg reagerer ikke nevnverdig og det fører til at det unormale blir normalt. Den følelsen, den lykkerusen som renner rundt i kroppen gjennom blodomløpet, den eneste følelsen med krefter nok til å forandre meg til et individ som ikke passer inn i det som blir definert som dagens samfunn. 

Et ønske om å være normal, et ønske om å være lykkelig og et ønske om å bare være seg selv. Forventningene og ønskene går på kryss og tvers og blir sammenlagt bare masse kaos som ikke gir et konkret bilde av noe som helst. Jeg veit ikke om jeg vil synke ned i jorden eller om jeg vil bli liggende på gulvet i hysterisk latterkampe. Når man har mistet kartet sitt og ikke har noen til å tegne opp rammene, hva gjør man da? Jeg prøver desperat å tegne opp egne rammer men fantasien lurer - de strekker og skyver på linjene og dermed mangler jeg det faresignalet som piper når man tråkker over strekene. Ønske om normalitet vokser i takt med unormaliteten. Jeg hikster etter å være normal fordi min definisjon på normal innebærer noe som gjør meg fri fra min egen fangehule.

Jeg stiller spørsmålstegn rundt min egen lykke. Det er verken hormoner i ubalanse eller ytre faktorer som lurer meg. Det er noe større, sterkere og mer maktfult. Det er noe som har fanget meg og som kontrollerer livet mitt. Jeg puster inn lykkegift som inni kroppen min en plass omgjøres til en akutt håpløshet. Håpløsheten blir blandet med lykkegiften og det hele utgjør et stort summarum av kaos og forvirrelse. Kroppen leter desperat etter svaret men jo mer den leter jo mer forvirret blir den.


Kjærleik

  • Publisert: 22.04.2012 kl.16:06




Jeg hører på mye forskjellig musikk. Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på hvorfor jeg hører på alt den dritten jeg hører på. De fleste sangene er egenltig dårlige og jeg blir lei av dem andre gang jeg hører dem.  Disse derimot er og vil alltid være mine kjærligheter! Sanger kommer og går, men deres sanger har jeg hørt på i flere år, og jeg blir ikke lei!

My heroes!

Rise against, seether, shinedown, skillet, breaking benjamin,
 disturbed, green day, saliva, daughtry


Bloggliste.

  • Publisert: 18.04.2012 kl.14:37

Her vil det komme en liste over bloggere jeg følger.


Utvalgte innlegg.

  • Publisert: 18.04.2012 kl.14:36


Bloggeren

  • Publisert: 18.04.2012 kl.14:35

Jeg heter Lisa, er atten år og er i fra Nord-Norge.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om et normalt og innholdsrikt liv, men livet mitt er veldig preget av sykdom - noe som gjør at det er mye av det jeg blogger om. Rett før jeg ble en attenåring så ble jeg diagnosert med en alvorlig psykisk lidelse, og dagene mine er desverre mer preget av det enn jeg skulle ønske at de var. I løpet av de to siste årene jeg har tilbragt nesten et år sammenlagt på forskjellige psykiatriske avdelinger, både i ungdomspsykiatrien og i voksenpsykiatrien. Behandlingen har hjulpet meg veldig mye, men jeg er likevel langt i fra der jeg ønsker å være. Legene sier at jeg alltid kommer til å være syk, men jeg bryr meg egentlig ikke- jeg tror at det er fult mulig for alle å oppnå et liv man er glad i, og det er det som er målet mitt. Jeg skal dit, jeg veit at jeg skal dit, jeg har bare en veldig hard og turbulent tur å utgi meg på for å komme dit. Og den kommer nok til å bli lang- lang nok til at tolmodigheten min har og kommer til å svikte mange ganger. Men jeg skal dit. Jeg skal dit.

Jobber jeg? Nei. Går jeg skole? Nei. Har fullført allmennfag på videregående og planen er at om et går så skal jeg begynne på sykepleien. Det er vel et av de største målene jeg har i livet mitt nå. Kanskje det nest største. Men når jeg flytter, nå veldig snart- så har jeg planer om å starte med jobb. Akkurat hva og hvor mye er jeg usikker på, men jeg skal starte. Et skritt om gangen. Hva har jeg gjort? Har jeg gjort ingenting? Ikke egentlig. Jeg har hatt så mye fokus på behandling at jeg i perioder ikke har gjort noe annet. Det er veldig mange, mange ganger så mye tyngre enn å jobbe eller gå skole- så selv om jeg til tider føler meg som en trygdesnylter så veit jeg at jeg gjør det jeg kan. Jeg veit at det å gå i behandling krever så ufattelig mye mer enn å overleve ute i en jobb eller på skole, og ikke minst at det er viktig at helsa kommer først. Hvis en jobb eller eventuelt utdanning setter stopper for trengende behandling, så må man nesten sette behandlingen først.

Jeg må nok bruke irriterende mye tid av livet mitt til behandling, men jeg må bare godta at det er noe jeg trenger for å oppnå livet. Livet mitt er kanskje ikke ideelt akkurat nå, men jeg jobber jo for at det skal bli det - og når jeg kommer dit, vil jeg ikke angre ett sekund.

Jeg håper at det ikke er så lenge til at jeg kan skrive om en annen historie. Jeg håper at jeg snart kan skrive mer om meg- hvem jeg er. Men jeg føler at jeg over årene har forsvunnet litt etter litt, mer og mer, og nå prøver jeg bare å finne meg selv igjen. Jeg har funnet meg selv i den verden som dreide seg om sykdom- noe jeg forsåvidt trengte, men på veien har jeg forsvunnet i den andre verden, så jeg prøver å finne meg selv på nytt, skape meg selv på nytt- skape en versjon som er mer meg enn den nåværende versjon er.


Hvil i fred.

  • Publisert: 13.04.2012 kl.19:33

 Du kan felle tårer for at hun er borte,
eller du kan smile fordi hun har levd.
Du kan lukke øynene og ber om at hun kommer tilbake,
eller du kan åpne øynene og se alt hun igjen.
Ditt hjerte kan være tomt fordi du ikke kan se henne,
eller du kan være full av kjærlighet du delte.
Du kan snu ryggen til i morgen og bor i går,
eller du kan være glad for i morgen på grunn av i går.
Du kan huske henne bare at hun er borte,
eller du kan verne minnet om henne og la den leve videre.
Du kan gråte og lukke ditt sinn, være tom og snu ryggen.
Eller du kan gjøre hva hun ville ønske:
smile, åpne øynene, kjærlighet og gå videre.

- Ukjent

Hvil i fred L, vakre Engel.
Håper du har det bedre der du er nå, og at du finner ro♥

© http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 18
Bosted: Bodø
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prøver å mestre livet og passe inn i den såkalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits