Hvorfor er du egentlig deprimert, når du ikke har grunn til det? (Lisa)

Hvorfor er du egentlig deprimert, når du ikke har grunn til det?

  • Publisert: 07.08.2013 kl.20:03

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

I det siste har jeg kommet over mange forskjellige artikler og uttalelser om psykisk sykdom som lyser uvitenhet. Noen ganger har jeg lyst til å slå meg selv i hodet av frustrasjon. Noen ganger blir jeg irritert. Noen ganger ler jeg av hvor dumme uttalelser noen kan prestere og komme med. Noen ganger synes jeg bare veldig synd i personen som står bak. Men jeg tror jo egentlig ikke at det handler om uinteligens, eller at det handler om at de som ikke forstår ønsker noen vondt - jeg tror at det største problemet er mangelen på kunnskap. Uten nok kunnskap til grunne har man jo rett og slett ikke et utgangspunkt for å klare og skape en forståelse.

Psykisk sykdom er psykisk. Det er abstrakt. Det er ikke noe man kan ta på, se eller fysisk føle. Det er noe man kan påvise gjennom vitenskap og det er i noen tilfeller biologisk - men smerte er ikke synlig. Du kan se hva et menneske velger å vise, men du kan ikke se med to øyner hva som skjer oppi hodet til et menneske. Du kan ikke se problemer. Du kan ikke se hva mennesker bærer med seg. Du kan ikke se smerte.

Jeg kan faktisk skjønne at enkelte tenker "det er bare å skjerpe seg, de har ingenting å syte over", for slik dem ser det er det ikke noe problem. Men sykdom er ikke logisk. Det er ikke logisk at akkurat du får problemer med magen når du lever et sunt liv, på samme måte som det ikke er logisk at akkurat en annen person får en depresjon, opplever at alt raser sammen og føler at livet er helt uutholdelig når forholdene rundt er bra. Det å si at en deprimert person ikke har grunn til å føle seg deprimert, er som å si at en person med magesår ikke har grunn til å ha vondt i magen. 

"Hvorfor skal han/hun bli så deprimert av det? Hvorfor kommer de ikke over det, når andre gjør det? Hvorfor er de så svak?".

Sykdom blir alltid utløst av noe. For dem som bærer genene, for de som er sårbar for å utvikle psykisk sykdom - de kan oppleve at sykdommen blir utløst av noe vanskelig som skjer i livet. Alle vil oppleve vanskelige ting i livet, og det går over, det blir bedre. Men hvis noen opplever noe vanskelig, og det utløser sykdom, så er det ikke alltid selve hendelsen de sliter med i ettertid, men sykdommen. Det er ikke at de er svak og ikke klarer å håndtere det som skjer, men det problemet de har skaper rett og slett et nytt problem.

For hvis du har magesår, hvis du blør og har sterke smerter, er du svak som går til legevakta og ber om hjelp? Er du svak fordi du ikke kan stoppe indre blødninger på egenhånd? Er du svak som ikke kan kontrollere hvor mye du blør? Er du svak fordi du må ha medisiner, behandling og oppfølging for at det skal bli bedre? Er du svak fordi du må skrives inn på sykehuset når blødningene blir for store? Er det din egen feil? Er det bare å tro at det går bedre, så stopper det å blø? Kan man bare ta seg sammen, så går magesmertene over?

Sykdom er ikke logisk.

Smerten et menneske kan føle på, kan være helt ufattelig sterk uansett hvor "bra" personen har det. Noen ganger er personen syk, og det er DET som er problemet. Det trenger ikke være mer komplisert enn det. Noen ganger kan en person våkne og føle at livet er for vondt til at de klarer å holde ut- og de kan ikke forklare hvorfor. Det er bare sånn. De føler det bare sånn - fordi det er en del av sykdomsbildet. Det å innse og akseptere at man har et problem, det å be om hjelp og jobbe mot å bli frisk- det er ikke svakt, det er sterkt. Det krever utrolig mye av en person. Noen ganger krever det alt.

Og jeg lover deg: kunne vi valgt, hadde vil valgt noe annet.

Dette ble vel egentlig vinklet mot depresjon, men det er fordi at uansett hvilken psykisk sykdom et menneske sliter med, så er depresjon noe de har til felles. Det er en smerte alle syke kan relatere til.

 

#depresjon #psykisksykdom

Psykiisk

07.08.2013 kl.22:49

WORD!

BareC

09.08.2013 kl.07:29

Utrolig bra skrevet. Det er mange som burde lese dette, alle de som tror at det bare er til å "ta seg sammen".

Drea K.

12.08.2013 kl.22:46

Jeg har spurt meg selv om det samme, egentlig. Ofte. "Hvorfor takler jeg ikke dette bedre?" og "hvorfor blir jeg plutselig deprimert?". Men, jeg har jo også funnet ut at det ikke er min feil, men at det faktisk er en kjemisk reaksjon i hjernen.

May Helen

27.08.2013 kl.12:22

så UTROLIG bra skrevet!

angsttvang

29.09.2013 kl.22:54

Fantastisk godt skrevet

Tonje Rosén

14.10.2013 kl.02:04

Er veldig enig med deg, men jeg mener at man aldri kan forklare HVORFOR man er deprimert. For det er jo noe som sitter i oss. Det er det jeg mener da.

Lisa

14.10.2013 kl.12:21

Tonje Rosén:
Uansett hvor langt inne det sitter så er det alltid en grunn. Men det er jo forskjellig fra person til person :)

Skriv en kommentar



© http://reachforthesun.blogg.no
Image and video hosting by TinyPic


+ Legg meg til som venn.


Navn: Lisa
Alder: 19
Bosted: Bodø
Mail: reachforthesun@hotmail.no


Blogger om livet, hverdagen som psykisk syk, oppturer og nedturer, og veien mot noe bedre. Prøver å mestre livet og passe inn i den såkalte "normale hverdagen". Og en dag vil jeg klare det.



hits